For mange år siden – i ’66! – skrev en gruppe naturglade nordmænd en erklæring, som fortjener at blive husket. Læs den her:
“Vi har etter hvert forstått
at vår levemåte har skjebnesvangre konsekvenser for
natur og mennesker og dermed alt liv på jorden.
De utfordringer vi står overfor som enkeltmennesker og som fellesskap,
er ikke bare av økonomisk og teknologisk karakter. De handler om
verdier og om vår grunnleggende selvforståelse som mennesker.
Vi erkjenner at
Natur og menneske utgjør en helhet og et skjebnefellesskap:
Naturen er kulturens hjem
Livet handler om de forhold vi er vevet inn i:
Alt liv er liv i avhengighet
Naturverd og menneskeverd er på det nærmeste forent:
Det vi gjør mot naturen, gjør vi mot oss selv
Det finnes intet annet liv enn det sårbare og derfor alltid truede liv
Engasjementet for naturen er også et engasjement for økt rettferdighet:
Vår levemåte rammer særlig den fattige delen av jordens befolkning,
urbefolkningene og generasjonene som kommer etter oss
Vi vil
Arbeide for en fornyet forståelse
av forholdet mellom natur og menneske
La denne forståelsen prege våre valg,
både som enkeltmennesker og som fellesskap
Finne gleden ved å leve naturvennlig:
Det finnes ingen vei til naturvennlighet, naturvennlighet er veien!
Menneskets muligheter er store, både til å skape og legge øde.
Vi vil i denne skjebnetid vise ansvar og forplikte oss
til en tenke- og levemåte som tjener livet.
Jeg/vi vil arbeide for å innfri Stetind-erklæringen!”
(Fundet i “Arven og gleden – et festskrift til naturen”; Råd for øko-filosofi)
